Skattetrekkskontoen avvikles – dette må du vite før 2026

Fra 1. januar 2026 blir det slutt på skattetrekkskontoen slik vi kjenner den. Skatteetaten innfører en ny og forenklet ordning for innbetaling av forskuddstrekk – og det betyr endringer for både arbeidsgivere og regnskapsførere.

Oppsummert:

• Skattetrekkskontoen fases ut – betal direkte til Skatteetaten.
• Nytt obligatorisk felt i A-meldingen: lønnsutbetalingsdato.
• Planlegg likviditet og oppdater systemene i god tid.
• Korrigeringer blir enklere og mer fleksible.

Hva skjer?

I dag skal arbeidsgivere sette forskuddstrekk inn på en egen skattetrekkskonto dagen etter lønnsutbetaling. Fra 2026 skal dette beløpet betales direkte til Skatteetaten, uten mellomlagring. Dette gir en mer effektiv og moderne løsning – og fjerner behovet for bankgaranti og søknader om frigivelse av midler. 

Viktige datoer og overganger:

• 15. januar 2026: Siste betaling fra skattetrekkskontoen for sjette termin 2025.
• Fra januar 2026: Forskuddstrekk skal betales direkte til Skatteetaten dagen etter lønnsutbetaling.
• Et nytt felt i A-meldingen blir obligatorisk: dato for faktisk lønnsutbetaling.

Hva må du gjøre?

• Oppdater kontonummer i lønnssystemet – forskuddstrekk skal ikke lenger gå til skattetrekkskonto.
• Sjekk likviditeten: I overgangsperioden må du betale både sjette termin og forskuddstrekk for januar samtidig.
• Snakk med banken: Midler under 12 000 kr på skattetrekkskontoen vil automatisk bli frigitt etter 10. april. Midler over 12 000 må du søke via Skatteetaten.
• Hold dialog med systemleverandøren for å sikre at lønnssystemet er oppdatert med nye krav.

Korrigeringer og fleksibilitet

Dersom det oppdages feil i forskuddstrekket – for eksempel at det er trukket for mye fra en ansatt – kan dette korrigeres ved senere lønnsutbetalinger til samme person, så lenge det skjer innenfor samme inntektsår. Arbeidsgiver kan da redusere trekket ved neste utbetaling(er) for å utjevne feilen, uten å måtte involvere Skatteetaten umiddelbart.

Fordelen med den nye ordningen er at forskuddstrekket allerede er betalt til Skatteetaten, så en korrigering vil typisk innebære at man betaler tilsvarende mindre neste gang. Dersom inntektsåret er avsluttet, eller det ikke gjenstår flere utbetalinger å justere mot, må arbeidsgiver kontakte Skatteetaten for tilbakebetaling.

Denne fleksibiliteten reduserer behovet for manuell kontakt med Skatteetaten i mange tilfeller. Husk å informere den ansatte det gjelder, og sørg for skriftlig dokumentasjon på korrigeringen.

 Hvem gjelder dette for?

Ordningen gjelder alle arbeidsgivere i Norge. Unntak finnes for statlige virksomheter og enkelte internasjonale aktører med komplekse lønnsforhold – disse kan søke om utsatt forfall.

Hva med arbeidsgiveravgift?

Ingen endringer her – arbeidsgiveravgiften skal fortsatt betales terminvis, som før.

Eksempel: Forsinket betaling og feil konto – hva skjer i reskontroen?

Scenario:
En bedrift utbetaler lønn til ansatte den 15. januar 2026, men ved en glipp overfører forskuddstrekket til den gamle skattetrekkskontoen, i stedet for direkte til Skatteetaten.

Hva skjer da?

• Skatteetaten registrerer ikke innbetalingen som mottatt, fordi den ikke er kommet inn på riktig konto.
• Bedriften får en purring fra Skatteetaten noen dager senere.
• I reskontroen vil det da vises som skyldig forskuddstrekk, selv om pengene faktisk er betalt – bare til feil konto.
• Bedriften må da manuelt overføre beløpet fra skattetrekkskontoen til Skatteetaten, og oppdatere reskontroen for å vise at forskuddstrekket er gjort opp. Merk at dersom beløpet overstiger 12 000 kroner, må det søkes om frigivelse via Skatteetaten – noe som kan forsinke prosessen ytterligere.

Konsekvenser:

• Det kan oppstå forsinkelsesrenter hvis betalingen ikke blir korrigert raskt nok.
• Det kan føre til feil i avstemmingen mellom lønnssystem og regnskap.
• I verste fall kan det utløse straffesanksjoner hvis det ikke rettes opp.

Tips for å unngå slike feil:

• Oppdater kontonummer i lønnssystemet før nyttår.
• Informer alle involverte – både regnskapsfører og lønnsansvarlig – om endringen.
• Avstem forskuddstrekk mot faktisk innbetaling til Skatteetaten, ikke bare mot banktransaksjoner.
• Bruk det nye feltet i A-meldingen for å rapportere korrekt lønnsutbetalingsdato.

Finnes det unntakstilfeller?

For arbeidsgivere med ansatte i flere land og komplekse lønnsforhold, åpner Skatteetaten for muligheten til å søke om utsatt betalingsfrist. Dette gjelder særlig internasjonale aktører som har praktiske utfordringer med å beregne og betale forskuddstrekk innen neste virkedag. Etter søknad kan disse få beholde terminvis betaling, for eksempel med forfall den 15. i påfølgende måned. Detaljer om hvordan man søker, vil komme fra Skatteetaten.

Statlige virksomheter omfattes ikke av de samme kravene som øvrige arbeidsgivere. De har i dag ikke skattetrekkskonto i bank, men gjør en regnskapsmessig avsetning og betaler forskuddstrekk terminvis fra sin konto i Norges Bank. Derfor vil egne frister gjelde for dem.

Finansdepartementet har foreslått at statlige etater fortsatt kan betale månedsvis eller terminvis – for eksempel den 5. i måneden etter lønnsutbetaling. Dette er fordi kontantprinsippet, som skal forhindre underslag, ikke er like relevant når staten betaler staten. Detaljene vil bli fastsatt i forskrift, men foreløpig ser det ut til at statlige virksomheter får forfall den 5. i påfølgende måned.

For alle andre arbeidsgivere – inkludert små og mellomstore bedrifter, enkeltpersonforetak med ansatte, kommunale foretak og aksjeselskaper – gjelder de nye reglene fra 1. januar 2026, uten unntak.