Statsbudsjettet 2024: Her er det vi vet

Statsbudsjettet oppsummert: 

• Statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen å øke oljepengebruken til 409,8 milliarder kroner, tilsvarende 2,7 prosent av oljefondet. 

• SV er en sentral samarbeidspartner for regjeringen og de uttrykker bekymring for at budsjettforslaget ikke er tilstrekkelig. De signaliserer at de vil bruke høstens budsjettforhandlinger på å sikre folk som påvirkes av renteøkninger og høye priser, samt for å fremme miljøpolitikk. 

• Regjeringen forventer at inntektene fra olje- og gassvirksomhet vil utgjøre 832 milliarder kroner i 2024, en nedgang fra årets anslag på 903 milliarder. 

• Det foreslås en økning på 19 prosent i avgiftene på utslipp som ikke er omfattet av kvoteregulering, og det innføres en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024. 

• Forsvarsbudsjettet økes til 90,8 milliarder kroner i 2024, en økning på 15 milliarder fra 2023, og det settes av 1,5 milliarder kroner til kjøp av 16 nye redningshelikoptre. 

• Regjeringen estimerer de budsjettmessige konsekvensene av konflikten i Ukraina til cirka 44,1 milliarder kroner, sammenlignet med tidligere estimater på 42,6 milliarder i 2023. 

• Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) bekrefter endringer i den midlertidige arbeidsgiveravgiften, med en økning i innslagspunktet fra 750 000 kroner til 850 000 kroner. 

Lekkasjene som kom ut tidligere denne uken:  

Samferdsel: 

• Igangsetting av et nytt løp i Oslofjordtunnelen med en budsjettramme på 6,5 milliarder kroner. En mindre sum er satt av i budsjettet for oppstarten av byggeprosjektet. 

• Oppstart av veiprosjektet på E6 mellom Megården og Sommerset i Sørfold i Nordland med en kostnadsramme på 4 milliarder kroner. 

• Midler til en ny tunnel på E134 mellom Røldal og Seljestad i Ullensvang med en kostnadsramme på 4,9 milliarder kroner. 

• 300 millioner kroner til forberedende arbeid for fellesprosjektet Arna-Stanghelle, som inkluderer ny vei og bane til Stanghelle med en beregnet kostnad på 33,2 milliarder kroner. 

• 60 millioner kroner til oppstart av rassikring av veien Rødsliane i Suldal, inkludert bygging av en tunnel forbi et rasfarlig område. 

• Bevilgning på 86,7 millioner kroner for en byvekstavtale for Kristiansand. 

Oppvekst, skole og utdanning: 

• Reduksjon i barnehageprisene fra 3000 til 2000 kroner per måned, med en årlig effekt på litt over 3 milliarder kroner. 

• 8 milliarder kroner over åtte år for å støtte kommunene med investeringer i læringsarenaer, bygging/ombygging av skolebygninger og anskaffelse av større utstyr. 

• 120 millioner kroner til praktisk utstyr i klasserommene. 

• Økning på 600 kroner per måned i borteboerstipendet for elever som ikke kan bo hjemme, med en total kostnad på 60 millioner kroner. 

• Gjennomsnittlig økning på 220 kroner i utstyrsstipendet for elever på videregående skole, med en kostnad på 40 millioner kroner. 

Forskning og høyere utdanning: 

• Allokering av 1 milliard kroner til forskning på kunstig intelligens over de neste fem årene. 

• Byggestart på NTNUs campus med en bevilgning på 178 millioner kroner for neste år, med en totalramme på 6,6 milliarder kroner. 

Helse og omsorg: 

• Opprettelse av 1500 nye sykehjemsplasser med en økning i rammen på 300 millioner kroner, fra 2,7 milliarder til 3 milliarder kroner. 

• 33,3 millioner kroner til 66 nye LIS1-stillinger, inkludert reversering av LIS1-kuttet fra det forrige statsbudsjettet. I tillegg 20 millioner til reduserte gebyrer for søkere fra tredjeland. 

Militært: 

• 150 millioner kroner til militær romsatsing på Andøya Spaceport. 

• Ekstra 100 millioner kroner til Heimevernet, hvor 50 millioner skal brukes på nye våpen og 50 millioner på trening og kompetanseheving for å forbedre den operative evnen. 

Kultur: 

• 40 millioner kroner til vedlikehold av den historiske jernbanestrekningen Tinnosbanen, som er oppført på verdensarvlisten. 

• Bevilgning på 1,1 millioner kroner for opprettelse av en bachelorutdanning i folkedans ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

• 37 millioner kroner til støtte for samisk språk og kultur. 

• Tilleggsbevilgning på 8 millioner kroner til forprosjektet for Tromsø kulturkvartal, som er en del av et større milliardprosjekt. 

Annet: 

• 63 millioner kroner til bygging av et kornlager. 

• 55 millioner kroner til opprettelsen av en egen avdeling for innsatte med alvorlige psykiske helseutfordringer ved Skien fengsel, som nå er omgjort til et rent kvinnefengsel. 

• Ekstra 50 millioner kroner til såkalte bygdevekstavtaler, en tredobling sammenlignet med inneværende år. 

• 40 millioner kroner ekstra til bredbåndsutbygging, med en total bevilgning på 400 millioner kroner. 

• Styrking av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet i Innlandet med en bevilgning på 15 millioner kroner. 

Monsterskatten utsettes  

Regjeringen har tatt beslutningen om å utsette sitt skatteforslag, som tar sikte på å begrense privat bruk av selskapsmidler, til neste år. Denne beslutningen blir annonsert i forbindelse med regjeringens lansering av statsbudsjettet for 2024.  

I stedet for å gjennomføre dette tiltaket nå, planlegger regjeringen å arbeide med mer målrettede og spesifikke regler som vil bli presentert som et forslag i 2024, med planlagt ikrafttredelse i 2025. Regjeringen har forklart at de tar sikte på å finne en mer balansert tilnærming. 

Dette skatteforslaget, som noen har kalt "monsterskatten" eller "luksusskatten", ble også utsatt tidligere på grunn av omfattende motstand fra næringslivet. Den opprinnelige versjonen av forslaget var for bredt og omfattende. 

I fjor inkluderte forslaget blant annet å skattelegge privat bruk av fritidsbåter, fly og helikoptre med 104 prosent av anskaffelseskostnaden. For eiendommer ville den skattepliktige fordelen bli satt til 26 prosent. 

Øker inntektsgrensen for ekstra arbeidsgiveravgiften 

Denne håpte nok mange at skulle bli fjernet, men Regjeringen velger å videreføre den omstridte avgiften. Det forslås at den økes med 100 000 kroner, så fra neste år vil den kun omfatte inntekter over 850 000 kroner. Dette er det første steget for å utfase den situasjonstilpassede avgiften (vi får se hvor midlertidig det faktisk er).  

 
En undersøkelse gjennomført av NHO blant deres medlemmer viser at 4 av 5 tjener over 750 000 kroner. Den ekstra arbeidsgiveravgiften medfører en konkurransevridning, da den resulterer i at kostnadene knyttet til å ansette personer med en årslønn på over 750 000 kroner, øker for private bedrifter. Denne økningen i kostnader gjelder ikke for den offentlige sektoren, da de blir refundert for den økte avgiften.  

Gir skattelette (og økning) 

• Pensjonister som tjener rundt 300.000 i året får 4500 kroner i skattelette. 

• Alle som tjener under en million kroner i året vil få lavere eller lik skatt. Dette tilsvarer 85 prosent av alle skatteytere. 

• Tjener du mellom 100.000 og 200.000 i året får du 200 kroner i skattelette. 

• Tjener du mellom 250.000 og 450.000 kroner vil få en skattelette på 200 kroner. 

• Tjener du mellom 450.000 og 700.000 kroner vil du få en skattelette på 400 kroner. 

• Alle som tjener mellom 700.000 og 800.000 kroner vil få en skattelette på 200 kroner. 

• Alle som tjene over en million kroner vil få en skatteøkning på 800 kroner. 

Øker bevilgningen til Cyberforsvaret 

Vi er inne i første uken av nasjonal sikkerhetsmåned og denne nyheten kunne ikke kommet på et mer passende tidspunkt.  

Regjeringen legger frem forslag om videreføring av styrkingen av Cyberforsvaret, med mål om å modernisere Forsvarets IKT-infrastruktur og forbedre evnen til å beskytte Forsvarets IKT-systemer, spesielt med tanke på funnene i Riksrevisjonens rapport. Budsjettet til Cyberforsvaret for 2024 er planlagt å være nesten 2,8 milliarder kroner, en økning fra nesten 2 milliarder i 2023.