Ofte stilte spørsmål om det nye gjeldsregisteret
Fra juli blir all informasjon om dine kredittkort og forbrukslån samlet i nasjonale gjeldsregistre. Nordmenn har en samlet forbruksgjeld på over 100 milliard kroner – de nye gjeldsregistrene skal bidra til å bremse denne veksten.
Tidligere har det ikke fantes en god oversikt over usikret gjeld, men med denne ordningen kan banker og andre finansinstitusjoner gjøre en bedre kredittvurdering av kunder før de innvilger nye lån.
Hvilken betydning har den nye ordningen for deg som privatperson? Her får du svarene på spørsmål mange lurer på.
Hvilke gjeldsregistre finnes?
Totalt tre aktører har fått konsesjon til å drive gjeldsregistre: Evry opererer gjeldsregisteret.com, Finans Norge opererer norskgjeld.no, og Experian har Experians gjeldsregister.
Koster det noe for privatpersoner å få innsyn i egen gjeldsinformasjon?
For privatpersoner er det gratis å få innsyn i egne gjeldsopplysninger. Du kan logge deg inn med blant annet BankID på mobil.
Hvilken informasjon viser gjeldsregistrene?
Gjeldsregistrene gir kun informasjon om usikret gjeld, slik som forbrukslån og kredittkortgjeld. Boliglån som har pant eller annen form for sikkerhet vil dermed ikke dukke opp i gjeldsregistrene.
Er informasjon om egne gjeldsforhold oppbevart trygt?
Ifølge gjeldsregisteret til Evry behandles informasjonen og opplysningene på en sikker registerløsning som kontinuerlig oppdateres fra finansforetakene. Gjeldsregistrene er også underlagt lov om gjeldsinformasjon som vil ivareta krav om trygg oppbevaring og laging av informasjon.
Har du oppdaget feil eller mangler knyttet til egne gjeldsopplysninger?
I slike tilfeller bør man ta kontakt med egen bank eller kredittinstitusjonen det gjelder for å få rettet gjeldsopplysingene. Gjeldsregistrene viser kun informasjon som er rapportert inn fra banker og andre kredittinstitusjoner.
Kan privatpersoner reservere seg mot at gjeldsregisteret mottar informasjon om sine gjeldsforhold?
Bankene og andre finansforetak som driver virksomhet i Norge har med hjemmel i lov om gjeldsinformasjon plikt til å rapportere inn gjeldsopplysninger til gjeldsregistrene, og man har dermed som privatperson ikke anledning til å reservere seg mot dette.
Hvem har innsyn i gjeldsregistrene?
Hvem som har innsyn er regulert i lov om gjeldsinformasjon og tilhørende forskrift. Finansforetak, Husbanken og Statens pensjonskasse kan innhente informasjon fra gjeldsregistrene til behandling av konkrete kredittsøknader eller ved endring av vilkår i kreditt, ved kontroll av utbetaling av innvilget kreditt eller til utarbeidelse av kredittscoremodeller.
Kommuner kan innhente informasjon fra gjeldsregistrene for å behandle søknader om startlån eller ved endring i startlån og ved kontroll av utbetaling av innvilget kreditt.
Også kredittopplysningsforetak, Norges Bank, Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå og andre offentlige myndigheter som har mulighet til å innhente informasjon fra gjeldsregistrene, blant annet til analyse, overvåkning og statistikkformål, utarbeidelse av kredittscore ved forespørsel fra en part som har saklig behov for det med mer.
Les mer om lån: Dette bør du vite om lån fra selskapet til daglig leder og ansatte
Hvilke opplysninger registreres i gjeldsregisteret?
Gjeldsregisteret innhenter opplysninger om tre typer usikret gjeld; nedbetalingslån, rammekreditt og faktureringskort. Nedbetalingslån er kreditt med avtalt nedbetalingstid, slik som forbrukslån. Rammekreditt er når du som kunde kan trekke opp kreditten innenfor en avtalt ramme, slik som kredittkort.
Gjeldsregistrene opplyser også nærmere om annen informasjon utover selve lånebeløpet, slik som lånet eller kredittens nominelle rente, rentebærende saldo og ikke-rentebærende saldo samt eventuell medlåntaker.
Gjeldsregistrene inneholder altså ikke informasjon om eventuelle boliglån, billån eller studielån. Med tiden kan det tenkes at også slik gjeld vil være registrert i gjeldsregistrene.
Få bedre oversikt over økonomien i bedriften din med et enklere regnskapssystem! Kontakt oss i dag for å teste ut et regnskapssystem tilpasset deg, der du får oppdaterte tall fra banken i sanntid.
Kilder: Regjeringen, Gjeldsregisteret, DNB
