Revidert statsbudsjett for 2024

Da var det reviderte statsbudsjettet for 2024 lagt frem!

I går, 14. mai 2024, la Finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem forslaget. Det er nok mange som har hatt forventninger – spesielt i næringslivet. Vi har tatt et blikk i regjeringens økonomiske strategier og prioriteringer for det kommende året.

Tre vesentlige endringer i skattereglene:

Økt skatt for høyinntektsgrupper: Personer med en årlig inntekt på over 1,35 millioner kroner vil oppleve en økning i skatten.
Skattekutt for lavere inntektsgrupper: De med inntekt opptil 800 000 kroner vil få en lettelse i skatten.
Formuesskatten ble videreført som tidligere. Dette betyr at personer med høy formue fortsatt må betale skatt basert på formuesverdien.

Suppleringsregler og global miminumsskatt

Suppleringsskatteloven ble vedtatt 12. januar 2024, og 26. mars 2024 vedtok Finansdepartementet en forskrift til loven. Loven og forskriften gjennomfører hoveddelen av Inclusive Frameworks modellregelverk om global minimumsskatt. Formålet med dette regelverket er å sikre at store konsern betaler minst 15 prosent skatt av inntekten. Inclusive Framework er et forum der Norge og over 140 andre land deltar.

Regjeringen foreslår endringer i regelverket for å sikre at reglene tolkes og praktiseres på samme måte i alle land som har suppleringsregler. Videre skal endringene sikre at reglene er enklere å forstå og praktisere ved å unngå at det benyttes ulike ord og uttrykk der innholdet er ment å være det samme. Dette er et viktig skritt for å skape mer harmoniserte skatteregler internasjonalt.

Ekstra arbeidsgiveravgift avvikles

Fra 1. januar 2024 begynte utfasingen av den ekstra arbeidsgiveravgiften ved at innslagspunktet ble økt fra 750 000 kroner til 850 000 kroner. I det reviderte budsjettet for 2024 varsler regjeringen at den ekstra arbeidsgiveravgiften vil bli avviklet fra 1. januar 2025.

Fusjons- og fisjonsfordringer

Fra og med inntektsåret 2023 skal den skattemessige verdien på en fordring etter konsernfusjon eller -fisjon settes lik pålydende på fordringen. Dette betyr at fusjons- og fisjonsfordringer normalt kan konverteres til aksjekapital uten at det oppstår skattemessig gevinst eller tap. Lovendringen har imidlertid skapt utfordringer i tilfeller der det er gjennomført salg av datterselskaper før endringen ble vedtatt i desember 2023. I slike situasjoner kan den latente skatten eller skattefordelen ha blitt tatt hensyn til i vederlaget for aksjene, selv om det senere viser seg at det ikke oppstår noen midlertidig forskjell.

For å løse dette, foreslås det at overgangsregelen også gjelder selskaper som ville hatt en latent skatteposisjon etter de tidligere reglene, selv om denne forskjellen ikke faktisk forelå ved utgangen av inntektsåret. Videre presiseres det at valgfriheten om å utlikne forskjellen gjelder mor- og datterselskap på tidspunktet da fordringen ble stifte.

Monsterskatten kommer (en gang)

Regjeringen har jobbet med et lovforslag om skatt på privat konsum av eiendeler i selskap, også kjent som “monsterskatten”. Forslaget tar sikte på å beskatte eiere av selskaper for formuesobjekter som selskapet eier og som reelt brukes av eierne. Dette kan inkludere boliger, fritidseiendommer, båter, fly eller helikoptre.

Det er dog ikke kjent når dette forslaget vil legges frem.

Endring av regler for fradrag ved tap på kundefordringer mellom nærstående selskaper

Regjeringen har foreslått å endre reglene for fradrag ved tap på utestående kundefordringer og rentefordringer mellom nærstående selskaper. Nærstående selskaper er de der morselskapet eier minst 90 % av aksjene i datterselskapet. I dag får morselskapet ikke fradrag for tap på egenkapitalinnskudd i et datterselskap på grunn av fritaksmetoden. Forslaget tar sikte på å likestille gjeld og egenkapital ved å også begrense fradraget for tap på fordringer mot datterselskapet.

I dagens praksis kan kunde- og rentefordringer som har stått uoppgjort over tid, endre karakter fra kundefordring til ordinær finansieringsbistand eller lån. Den foreslåtte endringen innebærer å innføre en praktisk tidsfrist på 12 måneder. Dette betyr at kundefordringer mellom nærstående selskaper kun kan stå uoppgjort i 12 måneder før tapsavskjæringsregelen for ordinære fordringer gjelder. Tilsvarende tidsfrist skal også gjelde for fradragsrett for merverdiavgift.

Hvis forslaget blir vedtatt, vil endringene tre i kraft fra og med inntektsåret 2025. Tidsbegrensningen på 12 måneder vil kun gjelde for fordringer som etableres etter 31. desember 2024. Høringsfristen er satt til 05.08.2024, noe som betyr at endringen kan vedtas til høsten.

Kilder: BDO, WR, Børsen, E24, Magnus Legal